Vekst, den minst kreative metoden for "fremskritt".
Det er det sabla behovet for vekst, nesten overalt. Er ikke ting gode nok? Ikke stort nok? Bra nok? Selvfølgelig tenker jeg ikke på helsevesen, skolestruktur eller andre offentlige tjenester. Men først og fremst på næring, politikk og arbeidsliv.
Det største bakteppet er de som roper på kraft. Mere kraft, for da får vi flere arbeidsplasser. For da får vi…vekst. Det må jo være bra?
De som skuffer mest er folkene i posisjon, både politisk og i næringsliv, som sier vi må bygge ut kraft - helst fort! Vi må ha vekst. Se bare hva Freyr sier i det siste innlegget sitt; «vi må få tilbake våre 60mw». Men denne kraften har aldri vært deres, dere fylte aldri kravene. Videre skriver de: «Da kan utviklingen gå i gang igjen på Giga Arctic, med sysselsetting av hundrevis av mennesker». I den grad det blir hundrevis av arbeidere igjen i forbindelse med Giga Arctic, så er det kun i en kort periode mens de kobler opp datasenteret. Etter dette er senteret et strømsluk. Og hva kommer ut i andre enden?
Apropos Freyr, det er sikkert vanskelig og ubehagelig til tider å løpe ærend for grønnvaskere som (sikkert helt lovlig) har tjent nært én milliard på Freyr. Godt betalt pr. produserte batteri, si.
I starten var det jo helt uaktuelt med batterifabrikk om de ikke fikk rasere Sjonfjellet for å sette opp vindturbiner. De skulle til og med ha en slengledning rett inn i fabrikken...hallo, vi er ikke født i går og tørka i steikeovn. Den strømmen skulle ut i markedet til høyest mulig pris. Kanskje Sjonfjellet ble berget av at subsidier kom fortere en forventet. Nok om det.
Det kommer til å gjøre vondt, men vi blir nødt til å rigge oss for en framtid og et samfunn som ikke er tuftet på vekst, og vekst alene. Realiteten er at vi bor i Nord-Norge, og selv om det meste av klimautfordringer i verden peker oss ut som en av de beste plassene å bo på, vil ikke folk flytte hit i hopetall, ei heller i et forrykende tempo.
Hvis vekst er synonymt med å vinne, vil det motsatte her være å tape i form av stagnasjon. I det lange løp er ikke denne situasjonen bærekraftig. Et storsamfunn som er laget slik at vi ender opp med så mange som taper, fordi andre igjen skal vinne ved vekst, er ikke et fornuftig eller bærekraftig samfunn for framtiden.
Hva om vi tenker nytt, annerledes? Kanskje vi til og med kan tenke på vekst i form av bolyst? Vekst av det gode liv, vekst av natur, vekst av kultur og gode oppVEKST-vilkår.
Vi KAN gjøre samfunnet mer selvforsynt og selvberget. Her er det bare viljen det står på. Vi kan heie frem alle lokalsamfunn, gjøre hverandre gode og dra nytte av hverandre. Dette er synergier vi som lokalsamfunn kan lære av Mo Industripark, som fra utsiden fremstår som en aktør som har tenkt utnyttelse av overskuddsvarme, kraft og avfall og omforedlet dette til en ressurs for nabobedriften. Vi må tørre å tenke nytt. Og ikke nødvendigvis større.
Av Christian Evensen, Innbygger, Utskarpen
