Leserinnlegg av Kjetil Sørbotten i Rana blad

Leserinnlegg av Kjetil Sørbotten i Rana blad

Publisert av Arnt - Ivar Lillevik den 25.04.23.
Den 20. april var det folkemøte om vindkraft på Sjonfjellet på samfunnshuset på Mo. Jeg reiste fra Fauske i ens ærend for å delta. 400 km og drøye 5 timers kjøring og jeg fikk stilt et spørsmål. Var det verd det? Absolutt!

Det er alltid interessant å høre vindkrafttilhengernes noe febrilske forsøk på å forklare hvorfor vindkraft er bedre enn annen energiproduksjon. Den beste jeg fikk høre på dette møtet var svaret til Arve Ulriksen, leder av industriparken. Spørsmålet var: Hvorfor ikke bruke det potensialet vi har i Enøk, oppgradering av vannkraft og solceller for å dekke fremtidens energibehov, i stedet for å bygge ned naruren med vindkraft. Når vi vet at dette vil gi direkte innsparing for den enkelte forbruker og lokal verdiskapning gjennom oppdrag for elektrikere, snekkere og varmepumpeleverandører.

Svaret var svært overraskende. Det ble jo ikke noe å skattlegge da. Så grunnen til at Ulriksen ikke synes det var noe god ide å sørge for lavere strømregning for folk flest, lokal verdiskapning og inngrepsfri kraftproduksjon var at staten kunne tape skatteinntekter. Et noe overraskende innspill fra høyresiden.

Det er ikke ofte bortforklaringene er så åpenbare som denne. Overraskende var derimot ikke resten av retorikken til tilhengerne. Det ble messet om økt kraftbehov, kraftunderskudd med trussel om utkobling, og alle de arbeidsplassene vi kan gå glipp av.

La oss nå for diskusjonens skyld gå inn på disse premissene. At vi innen 2030 vil ha et behov for 60 TWh mer enn vi i dag produserer. Dette er en del mer enn Ulriksen antydet, men la oss være litt generøse her.

Vi kan skaffe tilveie disse 60 TWh ved å satse på Enøk, 13 TWh, effektivisering av eksisterende vannkraft, 7 TWh (tall fra NVE) og 40 TWh ved hjelp av solceller på eneboliger, næringsbygg, uthus og garasjer (Multiconsult anslår der 66 TWh). Dette uten å bygge ned et eneste naturområde. Det vil også gi lavere regninger for folk flest, generere lokal verdiskapning og komme oss alle tilgode.

Skal vi produsere like mye med vindtutbiner vil det legge beslag på 60-80.000 km2. Nordland, Troms og Finnmarks totale areal som er på ca.110.000 km2.

Så er det kun kraftselskapene og utbyggerne som tjener på det, og lite eller ingenting faller tilbake til kommunen. Og i forhold til naturtap, tap av allmenning, infralyd, skyggekast og visuell forurensning blir kompensasjonen minimal.

Tom Jensen i Freyr uttalte til NRK Nordland følgende: «Det er stor interesse for det grønne skiftet generelt i kapitalmarkedet. Men investorer ønsker mest mulig avkastning på kapital». Dette sier noe om investorenes agenda i det grønne skiftet. Det handler ikke om å redde verden, bidra til reduksjon av co2, eller å sørge for billigere strøm til forbrukerne. I alle fall ikke det siste. Investorer som vil ha mest mulig avkastning på sin kapital får det gjennom høyest mulige kraftpriser. Ikke gjennom å sørge for billig strøm til oss. Det bør være åpenbart for alle å se. Bidraget til å redusere karbonutslippene er fra disse aktørene kun en bieffekt, mest for å gjøre det spiselig å foreslå en massiv nedbygging av vår felles natur.

Videre ser vi at utbyggerne ofte selger anleggene til utenlandske investorer, som også vil ha mest mulig utbytte for sin kapital. Jeg kan vanskelig forestille meg at noen tror at Black Rock, verdens største investeringsselskap, vil bidra til lavere strømregning. De har også som forretningsidé å få mest mulig utbytte for sin kapital. Det er det de lever av, så når de går inn med kapital i vindkraften er det fordi det er der de får mest utbytte på kapitalen sin. For oss betyr det det motsatte. Minst mulig utbytte for naturødeleggelsene. Fordi skal Black Rock sørge for mest mulig utbytte, betyr det at vi vanlige folk og kommunene våre må ha minst mulig utbytte. Det er bare ei utbyttekake å dele.

Så hvorfor denne voldsomme iveren etter å bygge vindkraft når vi kan oppnå samme mål uten. Kan det er være på grunn av regjeringens rådgivere og lobbyister. Vindkraftlobbyen som vil inn på markedet for å nye godt av store subsidier, mens kraftbransjen, regjeringens rådgivere, tjener penger på økt produksjon og salg. Solceller vil gi mindre salg av strøm og i tillegg er kraftselskapene pliktig til å kjøpe overskuddsstrømmen. Enøk gir mindre forbruk, og blir også negativt for kraftselskapenes inntekter. Så når de viktigste påvirkerne av regjeringas politikk vil tjene mest på vindkraft, er det kanskje ikke så rart at det er denne politikken vi ser.

At vindkraftutbyggerne og kraftbransjen ønsker dette er jo ikke så underlig, men at et parti som SV eller Ap heller vil sørge for «mest mulig avkastning på kapital», enn inngrepsfri kraftproduksjon, som gir lavere utgifter for vanlige arbeidsfolk og lokal verdiskapning, er for meg uforståelig. Det er i det hele tatt svært vanskelig å forstå at noen, utenom utbyggerne og kraftbransjen, ønsker vindkraft.

Med mindre noen eier aksjer i et vindkraftselskap.