Leserbrev: Christian Evensen 18/2-25

Jeg utfordrer alle, og spesielt de som befinner seg i posisjoner i næring og i politikken til å tenke fremdrift og fremskritt uten at det skal gå på bekostning av naturressurser. Jeg er imot det ensidige fokuset på vekst, og vekst alene. Det står jeg for.

Det smøres tykt, det er tross alt valgår. Klart, en kan ikke gå til valg med "stem på meg, så skal dere få mindre". Dette er noe av det superparadoksale. De som skal styre og ha makt, kan ikke få den makten med hjertesaker som er til det beste for jorden.

Vi overforbruker over en lav sko. Og når den skoen såvidt er brukt, så kastes den og en ny er på vei fra TEMU. Selv manglet jeg fersk ruccola til salaten i går, smatt bort på butikken og jammen fant jeg ikke fersk ruccola fra Italia i hylla. Faktisk så finner jeg den der hver dag. Bærekraftig? Kanskje jeg ikke skal forvente fersk ruccola fra Italia hver dag. Kanskje det er altfor lettvint for den gjengse forbruker å være en del av problemet.

Men Sjonfjellet var der for i allefall 100 år siden, og det skal pinadø stå der om 100 år også. Uten betong og hydraulikkolje. All den tid vi fortsatt kan effektivisere allerede bygd kraft, redusere forbruk på alle nivå og legge til rette for ikke-ekstremt kraftkrevende næring, bør vi gå dypere i disse farvann. Mulig jeg oppfatter det feil, men for meg er den (politisk skapte?) kommende kraftmangelen noe vag, jeg vil nesten påstå at her virker det som om det er sterke lobbyer som har jobbet godt.

Det er mulig dere tenker at jeg har på "naiv-hatten" og hopper ut i debatt med proffene. Vi er en del av verdensøkonomien, krona er svak, og den styrker seg veldig av utenlandske investorer. Når utlandet investerer i Norge, styrker krona seg, det er kanskje den tydeligste mekanismen jeg skjønner ifm verdien av NOK. Men vi kan ikke selge jorda vår. Det er ikke reverserbart. Invester gjerne i våre fremtidsrettede industriparker, men folkens, ikke på bekostning av naturen.

Litt som hvis vi hadde visst hva lakseoppdrett kunne skape, og skulle starte med det i dag. Da tror jeg vi hadde nærmet oss det slik vi driver olje og gass, statlig eid og styrt. Når private får drive på felles naturressurser blir det feil for fellesskapet. Hvorfor vi i det hele tatt må diskutere om Sveits-lokaliserte (tidligere nordmenn) eller andre private skal få bygge vindkraft på Sjonfjellet er for meg uforståelig, når diskusjonen heller bør være om Statkraft skal gjøre dette. Skal Statkraft få bygge vindkraft på Sjonfjellet? Nei. Skal utenlandske investorer få bygge ned norsk natur? Absolutt nei.

Jeg forventer ikke at vi skal endre verden alene. Men hvis ikke vi som har mest kan endre oss, hvem skal klare det da?

Christian Evensen,
Innbygger, Utskarpen