Høringsuttalelse - Motvind Sjonfjellet

Høringsuttalelse - Motvind Sjonfjellet

Publisert av Merete Liberg den 27.02.23.

Forslagene innebærer en endring for kommunene i beslutningsprosessene for vindkraftanlegg på land.
Tidligere har kommunene tatt stilling til nye vindkraftprosjekter ved høring i konsesjonsprosessen, nå
skal det gjøres en områderegulering av kommunen i forkant.
I høringsbrevet leser vi at det overordnede formålet med forslaget til lovendringer er ment å styrke
kommunenes rolle i planlegging og utbygging av vindkraft.
Men det som går igjen i høringsnotatet og som er den egentlige hensikten med lovendringsforslaget er
å gi utbyggere bedre forutsigbarhet og en raskere utbygging av vindkraft på land.

Og hvor er vurderinger av vindkraft opp mot naturverdiene som går tapt? Vi står midt i en naturkrise
og Norge gikk den 19. desember i fjor i spissen for å signere Naturavtalen i Montreal sammen med
188 andre nasjoner med de forpliktelser denne innebærer. Og hvor i lovendringsforslaget finner man
respekten for den massive folkelige motstanden mot vindkraft i Norge?
|Voldsom motstand mot vindkraft: Kun 2 av 79 kommuner sier ja (nettavisen.no)

Når det gjelder premisset for lovforslaget, at det haster så veldig med å bygge ut ny kraft i Norge, er
det på ingen måte et allment akseptert faktum. Det er ifølge NVE og Statnetts langsiktige
markedsanalyser ingen fare for kraftkrise per nå, men videre elektrifisering av samfunnet og ny
industri gjør at vi må øke tilgangen på strøm med lave CO2 utslipp på sikt. Til dette finnes det mange
alternativer som ikke er så til de grader naturødeleggende og arealkrevende som vindkraft er.
Energieffektivisering, ulike strømsparingstiltak, oppgradering av vannkraftverk, solenergi, jordvarme,
bølge- og tidevannskraftverk for å nevne noe. Og samtidig stanse bruk av strøm til produksjon av
kryptovaluta, da dette er store kraftsluk som på ingen måte kan forsvares! Alternativ Energikommisjon
(a-ek.no)


Motvind Sjonfjellet ser heller ingen som helst miljøpolitisk gevinst i å elektrifisere oljeinstallasjonene
på sokkelen da den frigjorte gassen vil bli solgt og forbrent i Europa isteden. For atmosfæren utgjør
dette ingen forskjell.

Vi må velge med omhu hva vi skal bruke krafta vår til og ta i bruk energikilder der en tar hensyn til at
klimakrisen henger tett sammen med den pågående naturkrisen. En million arter i ferd med å dø ut og
hovedårsaken er arealbeslag som følge av ulik menneskelig aktivitet. Nesten 50% av menneskeskapt
co2 tas opp og lagres av naturen selv! Det beste klimatiltaket er derfor å bevare naturen mest mulig
intakt. Etablering av vindkraftverk er ensbetydende med fullstendig rasering av det som befinner seg
av naturverdier i områdene og vil frigjøre store mengder CO2 samt ødelegge framtidige karbonbindere
i trær, moser og lyng. Vi redder ikke jorda ved å ødelegge den!

En vedtatt områderegulering for vindkraft vil være bindende for kommunen uansett
hva som kommer fram i konsesjonsprosessen med NVE
Forslag til ny § 12-18 i plan- og bygningsloven lyder:

"Områdereguleringer for vindkraftanlegg der det er søkt om konsesjon eller energiloven kanikke oppheves
eller endres på vesentlig måte før byggefristen som gjelder for konsesjonen er utløpt, uten etter samtykke
fra departementet. Slikt samtykke kreves ikke dersom det er tiltakshaver som søker eller fremmer
forslag til endring av reguleringsplanen.»


Endringsforslagene innebærer at det skal gjøres en overordnet avklaring av arealbruken
(områderegulering) etter plan- og bygningsloven i forkant av en søknad/konsesjonsprosess for
vindkraft.

Forslaget som skal spare tid og ressurser, legges fram som at det skal styrke kommunens rolle i
planlegging og utbygging av vindkraft på land. I de tilfellene der kommunene er negative til utbygging
og ikke vil avsette areal til vindkraft er vi til dels enige. Da kan det i utgangspunktet ikke etableres
vindkraft i området. Men slik vi leser forslaget kan imidlertid staten via dispensasjonsbestemmelser
fortsatt kunne sette kommunens avgjørelse til side, selv om «statlig plan» avvikles. Om dette er
tilfelle, ser vi på det som uakseptabelt!

Er kommunen positiv og avsetter områder til vindkraftutbygging gjennom en slik områderegulering
som forslaget innebærer, kan ikke kommunen angre seg på et senere tidspunkt. Lovframlegget gjentar
stadig vekk og lovfester at planforslagene/områdereguleringene kun skal utredes på «overordnet» nivå,
så som arealavgrensning, adkomstveier og slike ting mens «resten kan avklares i
konsesjonsprosessen».

Prosessen fra avsatt areal fra kommunens side til en søknad/konsekvensutredning foreligger kan ta
flere år. Det kan da for eksempel ha kommet fram viktige argumenter mot en utbygging via
konsekvensutredningene eller den lokale og/eller politiske motstanden mot vindkraft kan av ulike
andre årsaker ha økt. Det er slett ikke usannsynlig at folk endrer mening og at kommunestyrene endrer
sammensetning i løpet av en slik prosess. I endringsforslaget går denne muligheten tapt.

Vi mener dette utgjør et alvorlig lokaldemokratisk problem og vil føre til at konfliktnivået om norsk
vindkraft kommer til å nå nye høyder.

Planavklaring av areal til vindkraftanlegg skal vedtas før konsesjon kan gis, men plan
kan utarbeides av tiltakshavere selv og som et «overordnet»-forslag med begrenset
utredning
Regjeringens forslag til ny § 2-2 første ledd, nytt tredje punktum i energiloven lyder:
«Konsesjon til vindkraftanlegg på land etter § 3-1 kan ikke gis før tiltaket er planavklart eller
plan- og bygningsloven.»

I merknaden til denne lovendringen står det at, sitat: «Hovedregelen er at dette (dvs. arealavklaringen,
vår tilføyelse) gjøres gjennom vedtak av en områderegulering, som skal være på et overordnet nivå.
Detaljer overlates til konsesjonsbehandlingen. Dersom/når konsesjon blir gitt av NVE, så skal større
anleggsendringer foreslått av utbygger være helt lovlig uten videre behandling. Det kan være
tilstrekkelig å sette ytre arealbruksgrenser med arealformål vindkraft og adkomstveg, der kommunen
anser at resten kan avklares i konsesjonsprosessen.» At planforslag/områderegulering for vindkraft
kun skal utredes «overordnet» og av tiltakshaverne selv, evt. med utrederfirma utpekt og bekostet av
utbygger, dét foreslås lovfestet i hhv. en ny § 12-1 tredje ledd og ny § 12-2 annet ledd i plan- og
bygningsloven. Tiltakshaverne gis m.a.o. fullmakt til å være premissleverandører for planforslag for
eget vindindustrianlegg med begrensede krav til presisjons- og utredningsnivå.

Kommunens videre behandling av et planforslag/områderegulering fra en vindkraftutbygger skal så
behandles etter gjeldende plan- og bygningslov (pbl §§ 12-3 annet ledd, 12-8 og 12-11), dvs.
kommunen kan forkaste forslaget eller sende det ut på offentlig høring med minimum seks ukers
høringsfrist. Men slike planforslag fra vindkraftutbyggere vil være betydelig farget av utbyggers
private interesser og i tillegg kun være «overordnet». Det er nærliggende å se for seg at slike
planforslag først og fremst vil ha preg av å være propaganda, reklame og partsinnlegg for prosjektet og
i alle fall ikke noen objektiv dokumentasjon av naturverdier og derfor lite egnet i en reell offentlig
høringsprosess. Slike kunnskapsløse prosesser vil definitivt ikke skape legitimitet.

Tiltakshaver skal fremdeles være en som skal plukke ut og finansiere utrederfirma. Dette stiller vi oss
svært kritiske til. Vi vet om firma som ikke får oppdrag i slike saker da de finner for mange
naturverdier! Det er en kjent sak inne i «utredermiljøet» at de som finner minst gjerne får mest
oppdrag! Dette viste også undersøkelsen som blant annet NVE bestilte 2015 i klartekst! Rapport
(nve.no)


Konklusjon:
Motvind Sjonfjellet vil fraråde gjennomføring av regjeringens forslag til lovendringer i energiloven og
plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land. For å sikre demokratisk forankring, legitimitet og
naturhensyn foreslår vi isteden:

* Kommunal vetorett mot vindkraftanlegg må gjelde helt fram til at alle relevante opplysninger
gjennom uavhengige konsekvensutredninger i konsesjonsprosessen ligger på bordet, dvs. i
vedtak / høringsuttalelse til NVE før konsesjonsvedtak, og uten erstatningsansvar.

* For å sikre et objektivt og reelt kunnskapsgrunnlag til grunn for avgjørelsene må
utbyggerinteressene fratas retten til å utpeke konsekvensutredere. Dette må skje ved lovendring
i plan- og bygningsloven og i forskrift om konsekvensutredninger. Denne retten må overføres til
miljømyndighetene, f.eks. hos statsforvalterne eller Miljødirektoratet og finansieres av utbygger
med et passende gebyr. Uavhengige og objektive utredere må inn allerede fra starten i
planprosessene. Først da vil en kunne få fram pålitelig kunnskapsgrunnlag i arealsaker som
igjen er avgjørende for legitimitet.

* Utbygger som evt. får konsesjon, skal ikke ha anledning til å utvide et vindkraftanlegg.