Helgeland er truet

Publisert av Sylva Angelsen den 23.10.24.

Helgeland er truet

 

Helgeland er kjent utenfor egne grenser som et naturskjønt område, med øyer, fjord og fjell. Turismen øker fordi flere får øynene opp for vår vakre natur. Ikke bare øyene på yttersida, men også fjellturene og den flotte uberørte naturen på indre Helgeland er med på å trekke turister til området.

 

Helgelandskysten er sågar kåret til Norges vakreste.

 

Nå er den vakre naturen på Helgeland truet. Vindbaroner med dype lommer i Sveits og andre skatteparadiser, ser på de vakre fjellene våre med dollarglimt i øynene. De hevder at vi må rasere vår vakre natur for at området skal få nok kraft, og for at landet vårt Norge skal oppnå målene i det grønne skiftet. Mål som er bestemt langt fra høye fjell, dype fjorder og vakre øyer.

 

Disse målene utgjør totalt sett for kloden vår, bare en brøkdel av det som må til for at vår jordklode skal overleve. Dette såkalte grønne skiftet vårt blir bare et spøtt i havet sammenlignet med hva som må til av innsats i verdensdelene utenfor Europa.
(Se vedlagte oversikt som viser hvem som slipper ut mest Co2.)

 

Hva hjelper det å ha oppfylt Paris-avtalen når jordkloden brenner? Hjemplassen til millioner av mennesker trues av økt havnivå. Fuglebestanden er i fare. Biene forsvinner – og da ødelegges hele økosystemet som vi lever i. Hvilken nytte har man da av noen signaturer på et papirark?

 

Jeg mener ikke at vi ikke skal gjøre vårt. Langt ifra. Men i mitt hode blir det helt feil å rasere uberørt natur for å berge klimaet. Det blir litt som å pisse i buksa for å holde varmen.

 

 

Vindkraftindustri er verken søtt eller koselig

Såkalte "vindmølleparker" er i realiteten industrianlegg som ødelegger uberørt natur. For å bygge vindkraftanlegg med tilhørende tilførselsveier, kraftlinjer osv., så raseres enorme områder med (ofte) uberørt natur, og fjellene omdannes til industriområder. Dette handler altså om vindkraftindustri.

 

Vindkraft er ikke bærekraftig. Vindkraft er ustabilt, og krever balansekraft.

 

Vindkraft forurenser: Avskalling fra rotorblad, oljeutslipp fra turbinmotorer, forurensning i byggeperioden, utslipp av mikroplast, glassfiber, Bisfenol A og andre giftstoffer. Denne forurensningen spres i naturen, og ender opp i havet og i drikkevann. I tillegg kommer visuell forurensning, skyggekast, iskast og lys- og lydforurensning.

 

Vindkraft ødelegger det biologiske mangfoldet i naturen. Vindturbiner dreper fugler og insekter, forstyrrer og ødelegger for reindrift og annen beitedrift, ødelegger friluftsområder, og fører til redusert folkehelse for de som bor i nærheten og for de som bruker områdene.

 

Vi vet enda altfor lite om langtidsvirkningene av vindkraftverk på natur, dyreliv og på folkehelsen. Vindkraftindustri hører derfor ikke hjemme i områder for landbruk, natur, friluft og reindrift (LNFR-områder).

 

 

Helgeland:

I Vefsn kommune er det allerede etablert ett vindkraftverk på ca. 40 km² på Øyfjellet, drevet av Øyfjellet Wind AS. Det foreligger nå planer om to nye vindkraftverk; ett "lite" på Kovfjellet på 21 km² fra selskapet Vindr AS, og ett mye større i fjellmassivet Toven, på til sammen 264 km²  (inkl. områdene som ligger i kommunene Leirfjord og Hemnes). Det siste er det Nordic Wind AS som står bak.

 

I Leirfjord kommune har Nordic Wind sendt brev til kommunen med innspill til kommuneplanens arealdel, som et ledd i prosessen om å få bygge ut vindkraft på Toven. Leirfjord kommune svarer at det ikke vil være aktuelt å konsekvensutrede for vindkraft i Leirfjord på nåværende tidspunkt.

 

En liten del av Tovenfjellet ligger i Hemnes kommune. Hemnes har i tillegg utfordringer med en planlagt hydrogenfabrikk i forholdsvis uberørt natur. 

 

I Rana kommune har Sjonfjellet Vind AS levert planinitiativ til Rana kommune for utbygging av 25 km² på Sjonfjellet. Opprinnelig var planområdet enda større, men etter at Nesna kommune sa nei til vindkraftutbygging, har selskapet justert planene slik at det planlagte området med vindturbiner ligger i sin helhet i Rana kommune. Sør for Sjonfjellet, på andre sida av Ranfjorden, ligger de to kommunene Leirfjord og Hemnes. Her risikerer flere av kommunenes innbyggere å få vindturbiner rett i fleisen, uten at kommunene har mye de skulle ha sagt.

 

I Hattfjelldal kommune foreligger det planer om vindkraftutbygging over til sammen 364,8 km². Nordic Wind AS har planer om 3 vindkraftanlegg som vil rasere til sammen 284 km², og Statkraft Energi AS vil rasere 80,8 km². Nordic Wind AS og Statkraft Energi AS har oversendt planinitiativ og forespørsel om å avholde oppstartsmøte om områderegulering til vindkraft i Hattfjelldal, noe kommunestyret den 16. oktober sa ja til, med 9 mot 6 stemmer.

 

Erfaring tilsier at når man først har startet med en konsekvensutredning, så blir som oftest prosjektene gjennomført. Det kan være forskjellige grunner til det, en av dem kan være at det argumenteres for at selskapene allerede har brukt store ressurser på å konsekvensutrede.

 

 

Store selskaper mot små grunneiere

Vindkraftselskapene bruker alle sine positive argumenter for å legge press på grunneierne og lokker de med fagre løfter om stor økonomisk vinning.

 

Det loves økte inntekter til både kommune og lokalt næringsliv, flere arbeidsplasser, økt tilflytning, osv. Realiteten er at lokal arbeidskraft brukes i starten, men etter en periode leies det heller inn billigere arbeidskraft – gjerne fra utlandet.

 

Etter at vindturbinene er satt opp og naturen er rasert, så flys det inn et par mann kanskje en gang i måneden for å drive lett vedlikehold. Det har også blitt observert folk som spyler området rundt turbinene med høytrykkspyler for å fjerne mikroplast og annen forurensning/annet avfall før turistbussene ankommer. Flere arbeidsplasser for lokalbefolkningen ble det i hvert fall ikke.

 

Etter endt konsesjonsperiode, når anleggene har gjort jobben sin og skal tas ned, så sies det i avtalene at naturen skal tilbakeføres. Men uberørt natur som har blitt tuklet med, vil aldri igjen kunne bli uberørt. Dette vil i praksis si at naturen er ødelagt for all overskuelig framtid, for det tar hundrevis av år før naturen har reparert sine sår. 

 

Vannkraften i landet vårt eies i stor del av kommunene, mens vindkraftanlegg eies av store private selskap som kun tenker profitt. Med økte inntekter til kommunene kan vi få mer midler til samfunnsbygging. Så lenge kraftinntektene går til private investorer, forsvinner alle pengene ut av landet, til bankkontoer i Sveits og andre skatteparadis, og fortjenesten fra vindkraftindustrien kommer ikke norske skattebetalere til gode.

 

At grunneieravtaler inngås før saken behandles politisk hindrer alternative vurderinger. Det er ikke grunneieravtaler som regulerer tilgang til utmarka, som skal styre hvordan samfunnet utvikles.

 

 

Mer av alt, raskere

Regjeringens energikommisjon mener at vi har behov for mye mer kraft i Norge.

Langt fra alle er enige i dette. Norges framtidige kraftbehov kan bl.a. dekkes av opprusting av eksisterende vannkraftverk, og ved energisparing og -effektivisering. Da trenger vi ikke å rasere mer natur med vindkraftindustri. Vi kan f.eks.:

  • Oppgradere maskinparken i eksisterende vannkraftverk. Hvis vi også reduserer skatter og avgifter på vannkraft, vil det til og med bli lønnsomt å fornye disse anleggene. 
  • Mer satsing på solceller i Norge, både på hustak, fjøstak, lagerbygninger og store industribygg. 
  • Utforske andre energikilder.
  • Enøktiltak i alle bygg, både private hjem og industribygg.

 

Energisparing er det smarte og miljøvennlige alternativet til nedbygging av natur for å produsere mer kraft.

 

 

Bevar naturen i det grønne skiftet

Per-Anton Nesjan og Kjetil Sørbotten skrev bl.a. dette i et leserinnlegg tidligere i år:

Naturpanelets globale rapport fra 2019 viser at vi globalt utrydder dyr, planter og økosystemer i et tempo vi aldri før har sett i menneskenes historie. Tap av natur er en like stor utfordring som klimaendringene, og de to henger tett sammen.

Vi har i tillegg til en klimakrise også en naturkrise. Begge disse utfordringene må ivaretas for at vi skal kunne forsvare det grønne skiftet. Det betyr at vi ikke kan løse klimakrisen på bekostning av naturen.

Kilde: www.nordnorskdebatt.no/bevar-naturen-i-det-gronne-skiftet/

 

Naturen må bevares og forbruket må senkes. Det er ulogisk å argumentere for at naturen må ofres for å redde klimaet. Robuste økosystemer virker stabiliserende for klimaet og er avgjørende for naturmangfoldet. Bevaring av naturen er også det beste klimatiltaket, da nesten halvparten av all menneskeskapt CO₂ tas opp av naturen selv.

 

Naturen har i tillegg en egenverdi, noe som vektlegges av FN: «For å bevare naturmangfoldet er det viktig å anerkjenne at naturen har en verdi i seg selv. Ofte blir naturmangfold sett som en del av temaene klimaendringer og miljø. Det blir for snevert.»

Kilde: https://fn.no/tema/klima-og-miljoe/naturmangfold

 

I januar i år viste NRK tv-serien Oppsynsmannen, hvor Bård Tufte Johansen stilte kritiske spørsmål og viste oss at det er naturkrise i Norge. I en kort periode etterpå, snakket folk om naturen som blir borte. Men så ble det stille igjen.

 

Nå jobbes det på spreng for å berge biene. Har dere ikke skjønt hva som skjer når biene er borte? Hvordan kan man lese om at naturen kollapser, at fuglene forsvinner, at jordkloden vår er i fare, og likevel bare tenke så snevert at vi må ha mer kraft, vi må ha mer arbeidsplasser, vi må ha mer, mer, mer!?!

 

Hva hjelper det å få mer av alt – raskere, når det til slutt ikke er noen ting igjen å få mer av? Vekst – for enhver pris? Vi vokser oss ut av jordkloden vår. Allerede 2. august i år hadde vi brukt opp jordklodens naturressurser for dette året. Etter det forsynte vi oss fra jorda på kreditt.

 

Mer av alt, raskere? Nei takk. Nå er tiden kommet for å si STOPP!

For i jakten på mer av alt – raskere, så raserer vi denne kloden som vi bor på.

Vi redder ikke jordkloden vår med å ødelegge naturen rundt oss!

 

«Vi mennesker er natur. Vi kommer fra naturen og skal tilbake til naturen. Å skade naturen er å skade oss selv.»

(Per-Anton Nesjan og Kjetil Sørbotten)

 

 

Hilsen

Sylva Angelsen, Bardal

Vindkraftmotstander, naturverner og helgelending

 

Lenke til innlegget i Rana Blad: Helgeland er truet

 

Oversikt over vindkraft på Helgeland pr. oktober 2024: 

Kommune

Område

Stort

Selskap

Eies av

Vefsn

Øyfjellet

40 km²

Øyfjellet Wind AS

Aquila Capital

Vefsn

Kovfjellet

21 km²

Vindr

Treblade AB eier 90% av aksjene iflg. Proff.no

Vefsn, Leirfjord, Hemnes

Toven

264 km²

Nordic Wind

Fu-Gen AG

Hattfjelldal

Hattfjelldal 1 (Krutfjellet)

123 km²

Nordic Wind

Et svensk selskap med hovedkontor i Sveits

Hattfjelldal

Hattfjelldal 2 (Hjartfjellet)

69 km²

Nordic Wind

og finansiert av israelske pensjonspenger.

Hattfjelldal

Hattfjelldal 3 (Vågfjellet)

92 km²

Nordic Wind

 

Hattfjelldal

Vågfjellet

80,8 km²

Statkraft

Den norske stat eier 100%

Rana

Sjonfjellet (Laupen)

25 km²

Sjonfjellet vindpark AS

Sjonfjellet Vindpark Holding AS

(SVH AS ble meldt oppløst 24.09.2024.)

Nesna er nabokommune, de har sagt nei til vindkraft.

Leirfjord er nabokommune i sør, på andre sida av Ranfjorden.

Hemnes er nabokommune i sørvest, på andre sida av Ranfjorden.

Totalt 714,8 km²

 

Oslo kommune

454 km²

Til sammenligning:

Liechtenstein

160 km²

 

Kvaløya, Troms

737 km²