Leserbrev av Hilde Sletten 15/3-22

Leserbrev av Hilde Sletten 15/3-22

Publisert av Merete Liberg den 23.03.22.
Vi er så stolte over at europeere i flere generasjoner har besøkt Norge på grunn av vår urørte natur og opplevelsen av fred og ro.

Men hva er det vi ser, er i ferd med å skje?
 Grunnlaget for turismen i særdeleshet langs kysten av Norge, er på go vei til å bli omgjort til, kom å se og oppleve støy og blinkende lys fra vindturbiner!

Norske hytteeiere står og og ser på elendigheta og opplever at idyllen forsvinner rett framfor nesen på de. Det er mange hytteeiere som i dag har sin helt unike plass langs Ranfjorden og Sørfjorden. Hvor mye verdt er vel ikke disse plassene for folk?

Folk som er glad i distriktene, og flytta dit for nettopp roen og freden, opplever nå over det ganske land å få industriområder rett i synet. Hytteprosjekter har måttet skrinlegges, ingen er interessert i å kjøpe hytter der man ser rett inn i et vindkraftverk. Distriktene som er blitt berørt av vindkraft får verdien av husene sine redusert, vil de flytte, viser det seg at det blir vanskelig å selge. Distriktspolitikk på sitt verste spør du meg.

Lite attraktivt etter hvert for både tilflytting og næringer.

Så er det noen som tjener seg rike? Ja, og da blir egentlig situasjonen enda verre for de som står igjen.

Mye god næring til samhold i bygda.

Utskarpen, Nesna, Bardal, Hemnesberget og nærliggende områder står nå fremfor disse truslene.

Noen politikerne har faktisk undersøkt og gått inn i problematikken hva dette vil medføre for disse områdene, men langt på nær nok politikere ser hva dette får av konsekvenser.

Hadde dette vært et treskur med noen oljetanker vi lett kunne flytte, men dette er gigantiske inngrep som ingen har noen garanti for at det vil bli ryddet opp i, og det for kommende generasjoner.

De prater så vakkert om plastreduksjon og bekjempelse av microplast i disse dager. Alle har fått med seg at vindturbiner slites og sprer plast i naturen. Det ingen snakker om, er de rørene som blir gravd ned langs de milelange veiene på fjellet som nettopp har plast som beskyttelse, hvem skal grave opp disse om det skulle påtenkes en opprydding, og hvem får ansvaret for det?

Det er mange ubesvarte spørsmål man kan stille seg etter hvert i dette kompliserte dramaet.

Noen av disse spørsmålene burde det absolutt vært lokale journalister som skulle stilt.

Vi bygger ned hele kysten for å føre strømmen til Europa i kabler.

Resultatet er blitt at vi innbyggere må betale kalaset, det var vel ingen som trodde at dette vindkraft prosjektet var gratis?

Strømprisene som vi ser i dag er et resultat av dette. Vindkraft motstandere har advart om dette i tiår, men har ikke blitt tatt på alvor.

I tillegg blir industrien vår sårbar. Den fordelen norsk industri har med ren stabil fornybar energi i form av vannkraft er på tur å vakle på grunn av en ustabil vindkraft industri.

Når vi så vet at det vi overfører av strøm til Europa bare er en promille av totalforbruket deres, så kan man jo begynne å lure på hva hvilke argumenter som ligger bak for denne industrien.

Er det verdt å etterlate kysten, distriktene, folk og næringer i denne tilstanden???

Hilde Sletten,
Hemnesberget