Å få et vindkraftverk nær bolig eller hytte, beskrives av folk rundt om i verden som å flytte inn i et tivoliområde med kontinuerlig støy og vibrasjoner, blinkende lys og svære, snurrende flater.
Vindkraftkonsesjoner i Norge er gitt uten at disse forholdene er konsekvensutredet av helsefaglig kompetanse. Dette til tross for at lovverket setter krav om det!
Støy fra vindturbiner kan bli svært plagsomt
Støy fra vindkraftverk bærer langt og kan redusere konsentrasjon og arbeidsevne i et stort omland og gi forstyrret nattesøvn.
Sjenerende støy og uønsket lyd som vi ikke kan skjerme oss fra, er en stressfaktor som bidrar til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
I KU (konsekvensutredning som utbygger får utført av firma som de selv velger) oppgis dessuten øvre grenseverdier for hørbar støy som et årsmiddel, dvs et gjennomsnitt av støy i løpet av et år. En må derfor regne med perioder/dager med høyere støy enn øvre grenseverdier avhengig av vindretning, topografi m. m. Det norske støyregelverket er basert på regelverk fra andre land med flat topografi.
Infrastøy fra vindturbiner er lyd du ikke hører, men som kroppen din likevel kan reagere på. Noen får stress-symptomer, hjertebank, hodepine og øresus. Infrastøy omtales ikke i KU (konsekvensutredningene).
Noe som er ganske så oppsiktsvekkende er at det er praksis for at utbygger tilbyr penger til grunneiere for at de skal slippe å forholde seg til øvre tillatte støygrense.Dette er før turbinene er bygget, og når en slik avtale er signert frasier man seg retten til å klage for all framtid. Disse støyavtalene hemmeligholdes og er ulovlige!
De etterundersøkelsene som blir gjort i områder der det allerede er etablert vindkraft, begrenser seg til beregningsmodeller for støy som ikke er laget for norske forhold.
Dette jobber folkehelseutvalget i Motvind Norge med for å få med i konsesjonsvilkårene for vindkraft på land. Det er blitt avholdt et møte mellom utvalget og Helsedirektoratet der innspillene ble tatt på alvor og skal brukes videre fremover. Målet er at helsekonsekvensene blir utredet og vurdert for hver bolig, både enkeltfaktorer og summen av de ulike belastningene. Men foreløpig er ikke teamet tatt med i KU på en slik måte at folkehelsa ivaretas godt nok.
Hva sier lovverket?
Helsedirektoratet skriver: «Helsekonsekvenser skal utredes når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for befolkingens helse. Dette er en plikt som er forankret i lov. Det er føre-var prinsippet som ligger til grunn for folkehelselovens bestemmelser». Loven gir hjemmel til å fastsette krav til virksomheter om forhold som har betydning for folks helse!
Også KU-forskriften sier at det skal utarbeides konsekvensutredninger for helse, hvis det kan være fare for helsepåvirkninger. Men i veilederen på NVEs side er ikke helsekonsekvenser i forhold til støy og skyggekast tatt med.
Kommunen kan altså bruke loven til å kreve helsekonsekvensutredning (HKU) av fagkompetente personer for utbyggers regning. Dette innebærer å skaffe relevant kunnskap om helsevirkningene for naboene til det aktuelle vindkraftverket. HKU kan så brukes som underlag for å utøve helsefaglig skjønn når de vurderer hvorvidt anlegget kan tillates uten at tapet av helse og livskvalitet er for stort.
En kommune har nemlig plikt til å ivareta de helsemessige interessene til innbyggerne, og når statlige myndigheter ikke følger lov og forskrift, må kommunen gjøre det den kan for å bidra til rett saksbehandling.
Hva kan innbyggere i en kommune gjøre?
Det finnes flere eksempler på klager angående sjenerende støy fra vindkraftverk som er levert av innbyggere i etterkant av etablering av kraftverk, men som blir liggende hos kommune/statsforvalter uten at det skjer noe i forhold til krav til HKU. Klager fra innbyggere bør derfor komme i forkant, lenge før tillatelsen til etablering av vindkraftverk er et faktum.
Innbyggere i en kommune kan kreve av sine lokalpolitikere at de pålegger utbygger å få utarbeidet helsekonsekvensutredninger. En slik HKU skal utarbeides av folk med relevant helsefaglig kompetanse, som ikke har bindinger til utbygger. Kommunen må da opprette en sak på dette og behandle den slik at innbyggernes interesse ivaretas. Dette kan gjøres når som helst når en innbygger mener at utbyggingsplaner vil få konsekvenser for folkehelsa. Herved en oppfordring!
Styret i Motvind Sjonfjellet
Arnt-Ivar Lillevik, May-Lene Meyer, Merete Liberg, Gunlaug Hauknes, Sylva Angelsen,
Atle Hiller, Leif Remmen.
