Så satt eg der, bak i salen. Og hørte på dyktige innledere og engasjerte tilhørere.
Spesielt gjorde en fra reindriftsnæringa inntrykk. Vi fikk høre hvordan utbyggerne i Vesterfjellan (Øyfjellet) turer fram. De har ikke kommet til enighet med dem som driver næring. Utbyggerne oppfyller ikke konsesjonsvilkårene. Elendig konsekvensutredning. Det norske rettsvesen støtter utbyggerne.
Tanken går noen tiår tilbake. Til 1972 og 1994. Da var det også kamp mot «apparatet». Begge ganger fikk «apparatet» en overraskelse. Mange av dem så med vantro på at folket vant over dem som bestemmer. Og over en nesten enstemmig presse.
I Rana husker eg spesielt en av LOs ansatte «korttidssekretærer». Han var ansatt for «å snu folket». Han trudde knapt på resultatet i Rana!
Eg husker også Berit Aas. SVs første leder. I et møte i Rana Blad-salen, i 1975, kikka ho inn i «krystallkula». Fram i tid, trudde ho partiene ville «forvitre». Aksjonsgrupper ville ta over mye av utviklinga. Når partiene mister kontakten med «grunnplanet». Eg trur ikke det er så mange parti igjen, som er livskraftige og har god kontakt med «grasrota».
Både i 1972 og 1994 var der velvillighet og entusiasme i aksjonen. En opplevde et fellesskap med folk som er enige i sak – men som du kan være svært uenig med, i andre saker!
Det samme merker eg i arbeidet med Motvind. Så dette skal vi greie!
Leserinnlegget sto på trykk i Rana No.......
