En KU handler om å veie de negative konsekvensene opp i mot samfunnsnytten.
Det vil i ytterste konsekvens være tap av natur for all fremtid opp imot for eksempel økonomisk gevinst. Hvordan de ulike forholdene vektes i en slik KU har kommunen ingen innvirkning på.
Ja til konsekvensutredning, er et halvveis ja til utbygging.
Det er på to trinn i en konsesjonsprosess at kommunen har en reel mulighet til å stoppe en vindkraftutbygging.
1. Si nei til konsekvensutredning
2. Ikke sette av areal til vindkraftformål.
Derfor er det å si ja til KU, et halvveis ja til utbygging.
Uavhengig konsekvensutredning finnes ikke.Det finnes noen få store firma som setter sammen en KU og deres kunder er vindkraftutbyggerne. Det er altså ikke kommunene som er konsulentselskapene sine kunder i vindkraft sammenheng. Dette fører til sterke bånd mellom vindkraftselskapene og de som utfører KU. Dette er jo selvsagt svært uheldig. Derfor kan IKKE en KU betraktes som en helt nøytral kunnskapsinnhenting, selv om det foreligger føringer fra NVE.
En konsekvensutredning er svært kostbarFor utbygger er KU en stor kostnad i en tidlig fase, eksempelvis 30 millioner. Erfaring fra tidligere har vist at det er mulighet å selge prosjektet så snart kommunen har vedtatt å gå for en konsekvensutredning.
Da selger utbygger prosjektet til den som vil gi mest enten det er tyske pensjonsfond, aktører i skatteparadis eller hva det måtte være. De fleste vindkraft anlegg i Norge er det ikke mulig å finne ut hvem som eier. Det som er sikkert er at dette er svært sterke kapitalkrefter, folkelig motstand og noen gang kommuner havner i en underlegen posisjon i forhold til disse.
Høyre og Arbeiderpartiet unnlater å nevne Sjonfjellet i sine valgprogram.Dette på tross av at Sjonfjellet er en av de store valgkampsakene i Rana og Nesna.
Derimot er de svært opptatt av konsekvensutredning på generell basis.
Dette er selvsagt fordi utbygging av Sjonfjellet er kontroversielt.
Folk har blitt mer klar over hvordan vindkraftutbygging påvirker natur, helse for både mennesker og dyr i negativ retning, for å nevne de store trekkene. I hht til siste meningsmåling foretatt av Rana blad, er halvparten av befolkningen i Rana imot en utbygging. Dette er intet mindre enn imponerende. Tatt i betraktning at de som vil ha utbygging ofte er personer som sitter i sterke posisjoner og som ofte har en enklere vei for å få taletid i media.
Kommunestyret i Rana sa i 2013 nei til vindkraftutbygging.Dette på grunnlag av den konsekvensutredningen som forelå på det tidspunktet. Hva er det som har skjedd de siste 10 årene, som gjør at AP og Høyre nå vil ha ny KU?
Det som har skjedd er at vi har fått en total feilslått energi politikk ført an av regjeringen og godt støttet opp av Høyre. Bare for å nevne ett stikkord – Melkøya.
Videre gir kanskje et bunnskrapet kommunalt disposisjonsfond og nedskjæring omtrent på alle plan, motivasjon til å måle urørt natur i penger. Det kommunene sitter igjen med er uansett, lommerusk i forhold til den inntektsstrømmen som går ut av landet.
Sjonfjellet skal ikke bli et utstillingsvindu for feilslått energipolitikk.
Vindturbiner på Sjonfjellet vil ikke gi oss billigere strøm, det vil ikke bidra redde klimaet og det antatte strømbehovet er det stor uenighet om. I tillegg må vi se på energi-effektivisering og ikke minst; hva vi bruker strøm på.
Urfolksrettigheter, tap av biologisk mangfold, støy, blinkende lys, negative helsekonsekvenser for dyr og mennesker og tap av en spektakulær port til Helglandskysten, kan ikke noensinne oppveies av klingende mynt.
Et flertall av partiene i Rana og Nesna er imot konsekvensutreding på Sjonfjellet, finn ditt parti.
Godt valg!
